Beskrivelse
Dette maleriet springer ut av en lengsel etter skjønnhet i det enkle. En krukke og en blomst – mer trengs ikke for å fange spenningen mellom forgjengelighet og varighet. Hibiskusen, som visner raskt etter at den blomstrer, blir her et symbol på alt som er skjørt, levende og forbigående. Ved siden av står en krukke, malt med lignende blomster, men disse er fanget i leiren – evige, men døde.
Slik oppstår et møte mellom to verdener: den levende blomsten som snart skal dø, og den døde dekoren som aldri vil endres. Den ene pustende, den andre bevart. I dette stille samspillet ligger en stille sorg – men også en fred. Det handler om aksept, om å la skjønnheten få være, uten å gripe den for hardt.
Maleriet er ikke et forsøk på å imponere, men å roe ned. Å minne oss på at selv det stilleste øyeblikk kan inneholde noe dypt – hvis vi bare ser lenge nok.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.